DEPRESJON OG SELVHJELP
Så var det denne depresjonen da. Den som kommer snikende, før eller siden, år etter år. Opptil flere ganger per år. Noen ganger varer den lenge, mens andre ganger over litt kortere periode. Uansett, det er ikke enkelt å håndtere. Jeg kjenner til symptomene, bare at desverre litt "for seint". Jeg klarer derfor ikke å stoppe depresjoner fra å komme, igjen og igjen, selv om jeg vet om eventuelle faresignaler og kjennetegn.
Jeg er igjen i en depressiv periode. Ikke utad, der ser nok de aller færrste (om noen?) at jeg strever så mye som jeg gjør. For det er jo denne masken da, som viser at alt er fint, sett fra usiden. Inni meg kjenner jeg mye på tristhet, at ting er tungt, meningsløshet, jeg har mindre energi, isolerer meg mer osv. Alt blir så mye mer tiltak og tyngre å skulle gjennomføre eller gjøre, når derpresjonen herjer. Ikke fordi jeg er lat, for i utgangspunktet er jeg virkelig IKKE det, men fordi det er så innmari vanskelig bare det å komme i gang med noe.
For mennesker som selv ikke har kjent depresjon på kroppen selv, er det nok vanskelig å forstå hvordan det er. Og for de fleste, som selv ikke er deprimert, er det tydeligvis å "bare gjøre slik eller sånn" å så blir det bedre. For eksempel å gå en tur, vær aktiv, stell godt med deg selv, spis sunt, sov nok, gjør noe du syntes er moro, vær sosial sammen med andre mennesker osv. Alt dette er jo i utgangspunktet gode forslag, som helt klar kan hjelpe ved depresjon. MEN det er ikke så enkelt. Når man av ulike grunner da ikke orker eller tør gå utav huset, eller det å dusje har man ikke energi til, eller matvanene består av dårlig kosthold osv. Med andre ord når depresjonen styrer mye, så er det altså ikke bare bare. Likevel VET jeg, av erfaring hva jeg BURDE gjøre i forsøk på å få det bedre. Jeg vet også at ofte når alt er så tungt, er det viktig å forsøke å holde fast ved det som i utgangspunktet gir glede og mening, til tross for at depresjon tar bort meningen og gleden ved "alt". Jeg må gjøre ting likevel. Prøve å presse seg litt. Erfaringene mine tilsier ofte at det hjelper på sikt, om så det er bare litt. Men det skal ikke være enkelt.
Så hva nå? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe meg selv til å få det bedre, når depresjon atter en gang herjer? Og hva gjør jeg?
Jo, jeg må lage meg SMÅ, smååå mål, for å unngå bli enda mer "nede" dersom det skulle være at jeg ikke får til likevel. F.eks. at jeg iløpet av dagen skal:
Så selv om jeg har kjent på en tunghet som gjør at alt tar mye lenger tiiiiid å komme igang med, og energimessig koster det mer, så har jeg nå de siste 2 ukene klart å komme meg ut døra, dra på butikken, vært litt kreativ, vært noe sosial, gått tur, tatt en dusj osv. Jeg tror nok at alt dette her er noe andre ser på som dagligdags (dusje, handle, husarbeid), men for meg er det små, SMÅ seiere i hverdagen. Som kan hjelpe litt, når alt kommer til alt.
Denne uka har jeg:
Jeg er igjen i en depressiv periode. Ikke utad, der ser nok de aller færrste (om noen?) at jeg strever så mye som jeg gjør. For det er jo denne masken da, som viser at alt er fint, sett fra usiden. Inni meg kjenner jeg mye på tristhet, at ting er tungt, meningsløshet, jeg har mindre energi, isolerer meg mer osv. Alt blir så mye mer tiltak og tyngre å skulle gjennomføre eller gjøre, når derpresjonen herjer. Ikke fordi jeg er lat, for i utgangspunktet er jeg virkelig IKKE det, men fordi det er så innmari vanskelig bare det å komme i gang med noe.
For mennesker som selv ikke har kjent depresjon på kroppen selv, er det nok vanskelig å forstå hvordan det er. Og for de fleste, som selv ikke er deprimert, er det tydeligvis å "bare gjøre slik eller sånn" å så blir det bedre. For eksempel å gå en tur, vær aktiv, stell godt med deg selv, spis sunt, sov nok, gjør noe du syntes er moro, vær sosial sammen med andre mennesker osv. Alt dette er jo i utgangspunktet gode forslag, som helt klar kan hjelpe ved depresjon. MEN det er ikke så enkelt. Når man av ulike grunner da ikke orker eller tør gå utav huset, eller det å dusje har man ikke energi til, eller matvanene består av dårlig kosthold osv. Med andre ord når depresjonen styrer mye, så er det altså ikke bare bare. Likevel VET jeg, av erfaring hva jeg BURDE gjøre i forsøk på å få det bedre. Jeg vet også at ofte når alt er så tungt, er det viktig å forsøke å holde fast ved det som i utgangspunktet gir glede og mening, til tross for at depresjon tar bort meningen og gleden ved "alt". Jeg må gjøre ting likevel. Prøve å presse seg litt. Erfaringene mine tilsier ofte at det hjelper på sikt, om så det er bare litt. Men det skal ikke være enkelt.
Så hva nå? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe meg selv til å få det bedre, når depresjon atter en gang herjer? Og hva gjør jeg?
Jo, jeg må lage meg SMÅ, smååå mål, for å unngå bli enda mer "nede" dersom det skulle være at jeg ikke får til likevel. F.eks. at jeg iløpet av dagen skal:
- Ta en dusj og/eller annen type egenomsorg og pleie.
- Handltur på butikken.
- Gjennomføre avtaler jeg har.
- Gå en tur (ca 30 min.)
eller - Gjøre litt husarbeid.
Så selv om jeg har kjent på en tunghet som gjør at alt tar mye lenger tiiiiid å komme igang med, og energimessig koster det mer, så har jeg nå de siste 2 ukene klart å komme meg ut døra, dra på butikken, vært litt kreativ, vært noe sosial, gått tur, tatt en dusj osv. Jeg tror nok at alt dette her er noe andre ser på som dagligdags (dusje, handle, husarbeid), men for meg er det små, SMÅ seiere i hverdagen. Som kan hjelpe litt, når alt kommer til alt.
Denne uka har jeg:
- Gått småturer
- Fulgt opp avtaler
- Vært sosial
- Dusjet
I dag er en nokså brukbar dag sånn sett, med tanke på å utfordre og presse meg selv til å fullføre/gjøre ting. Så allerede har jeg vært på en tur, dusjet OG vasket klær. og litt seinere skal jeg på konsert og ut å spise med en venninne. Og selv om depresjonen henger over meg, som en mørk sky, så er det disse små friminuttene. Pausene. Å få puste litt. Alt annet enn å isolere seg under dyna og la depresjonen vinne.
For til syvende og sist er det nettopp sånn det er, at depresjon er noe man må kjempe seg utav (med tiden). Og akkurat det holder jeg på med.
Det er også godt å tenke på at jeg om to dager skal tilbringe helgen sammen med min beste venninne (søsteren min). Bare det å være sammen med en person som FORSTÅR og som SER. Ikke minst å endelig bare kunne være fullt og helt meg selv, uten å nødvenigvis "måtte" le eller være glad. Så det å skulle få kvalitetstid sammen med henne, dra på konsert og litt sånn, det tror jeg vil gjør meg (og oss) godt. Og jeg greier faktisk å se litt frem til det.
Hadde aldri klart meg uten henne. Hun er virkelig en god støtte og venn å ha. Depresjon eller ei. "Ingen meg - uten henne".
For til syvende og sist er det nettopp sånn det er, at depresjon er noe man må kjempe seg utav (med tiden). Og akkurat det holder jeg på med.
Det er også godt å tenke på at jeg om to dager skal tilbringe helgen sammen med min beste venninne (søsteren min). Bare det å være sammen med en person som FORSTÅR og som SER. Ikke minst å endelig bare kunne være fullt og helt meg selv, uten å nødvenigvis "måtte" le eller være glad. Så det å skulle få kvalitetstid sammen med henne, dra på konsert og litt sånn, det tror jeg vil gjør meg (og oss) godt. Og jeg greier faktisk å se litt frem til det.
Hadde aldri klart meg uten henne. Hun er virkelig en god støtte og venn å ha. Depresjon eller ei. "Ingen meg - uten henne".
Kommentarer
Legg inn en kommentar